Hun han snakker om heter Katalin, som har jobbet i Kongstenbadet i snart syv år. Alexander skriver at hun gir besøket en uvanlig god følelse, både for nye og faste gjester. «Hun tar vare på faste gjester med smil og oppfølgingsspørsmål om våre liv, og hun bemøter sine nye gjester bedre. Et stort smil, gode ord og vesentlig informasjon for å gjøre deres første besøk fint» Dette er litt av det han skrev, og vi har tatt en prat med Katalin.
Hva følte du når du fikk den hyggelige tilbakemeldingen fra Alexander?
Jeg følte meg veldig glad, stolt og litt overrasket- kundeservice handler ofte om å se alle, mens man ikke nødvendigvis blir sett selv.
Det som motiverer Katalin til å yte så god service til gjestene er at hun har forstått hvor viktig de er som idretts og sosialarena.
Vi spurte videre hva hun syns er mest givende med jobben som resepsjonist, og det er flere ting hun elsker med jobben sin.
Først og fremst alle kollegaene mine. Jeg føler at når noen av oss har en utfordrende dag, så får vi alltid støtte fra de andre. Jeg liker å løse små og store problemer som dukker opp når man er ansatt i kommunalt svømmeanlegg hvor man må tilrettelegge til mange forskjellige behov. Liker også at jobben min er ganske sammensatt og at jeg gjør veldig mye bak kulissene som gjestene ikke nødvendigvis vet om, som blant annet administrasjon, planlegging og markedsføring. Det er også veldig gøy å se barna fra Kongstensvømmerne «vokse» opp hos oss.
Hvordan opplever du gjestenes engasjement rundt Svøm langt kampanjen?
Jeg vet at mange av våre faste gjester deltar hvert år, og spør oss om årets kampanje lenge før den starter. Det er mange som kjenner kampanjen like godt, og om ikke bedre enn oss!
Katalin var tidligere mosjonssvømmer, men når hun flyttet til Norge for 12 år siden forelsket hun seg i terrengløp og sykling. Denne forelskelsen går da på bekostning av svømmingen.
Hvis du kunne oppsummere Svøm langt i en setning for noen som ikke har hørt om den, hva vil du si da?
At man kan bruke det som motivasjon til å sette i gang treningen i sitt eget tempo som er en belønning i seg selv.
Til slutt sier Katalin at hun håper at de som besøker dem føler seg godt ivaretatt.
